bokmålsordboka
kvepp
SUBSTANTIV
Av kveppe
Det gikk en kvepp gjennom meg
kveppe
VERB
Bli skremt; støkke
Han kvepper når han ser en politibil
Kveppe til
Fare sammen
Skvette
Hun kvapp til da hun så slangen
kveppe
VERB
Skremme, støkke
Stemmen hans kvepte henne
kveppen
ADJEKTIV
Som er lett å skremme
Den gutten er ikke kveppen
nynorskordboka
kvepp
SUBSTANTIV
Av kveppe
Få seg ein kvepp
kveppe
VERB
Av kveppe
kvekkje; skremme opp
Lyden kvepte meg
kveppe
VERB
Jamfør færøysk hveppa
Det kvapp i han
Kveppe til
Fare saman
Skvette
Ho kvapp til da smellen kom
kveppen
ADJEKTIV
Jamfør kveppe
Lett å skremme
Han vart kveppen og redd