wordify
bokmålsordboka
kveker
SUBSTANTIV
Av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'
Medlem av protestantisk kirkesamfunn som avviser alle ytre autoriteter, seremonier og sakramenter, stiftet i England 1649
Kvekerne er kjent for sin humanitære innsats
kvekerhatt
SUBSTANTIV
Rund bredbremmet hatt
kvekersamfunn
SUBSTANTIV
samfunn av kveker
kveke
SUBSTANTIV
Av kvikk
Flerårig gressplante med krypende jordstengel og stivt strå med flattrykte småaks; Elytrigia repens
nynorskordboka
kveke
SUBSTANTIV
Av kvik
Fleirårig grasplante med krypande jordstengel og stivt strå med flattrykte småaks; Elytrigia repens