wordify
bokmålsordboka
kut
SUBSTANTIV
Av kute
Det å kute; løp, sprang
Ta kuten
Legge på sprang
Hun tok kuten over gårdsplassen
kutikula
SUBSTANTIV
Fra latin , diminutiv av cutis ‘hud’
I zoologi: vernende lag som dekker kroppen til virvelløse dyr; ytterste forhornede lag av overhuden hos mange dyr
I botanikk: vernende hinne som dekker overhuden på stengler og blader
kutt
SUBSTANTIV
Det å kutte
Dele opp kjøtt med raske kutt
Merke etter skjæring eller kutting; sår etter noe skarpt
Få et kutt over øyet
reduksjon; nedskjæring
Ha ambisiøse mål for kutt av klimagassutslipp
Det blir kutt i neste års budsjett
Avskåret bit; kapp
Det lå igjen en del kutt
utdrag, klipp
NRK sendte noen kutt fra debatten
kutte
SUBSTANTIV
Av middelalderlatin cotta, cottus
Sid munkekappe med hette og reim om livet
Hette på kappe
nynorskordboka
kut
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt tilnamn kútr og islandsk kútur ‘lita tønne’
Stogg i voksteren
kut
SUBSTANTIV
Av kute
Det å kute; renn, sprang
Ta kuten
Leggje på sprang
Ho tok kuten heim att
kutikula
SUBSTANTIV
Frå latin , diminutiv av cutis ‘hud’
I zoologi: vernande lag som dekkjer kroppen til virvellause dyr; ytste forhorna lag av overhuda hos mange dyr
I botanikk: vernande hinne som dekkjer overhuda på stenglar og blad
kutt
SUBSTANTIV
Det å kutte
Gjere nokre raske kutt med kniven
Merke etter skjering eller kutting; sår etter noko skarpt
Få kutt og risp
reduksjon; nedskjering
Stille krav om store kutt av klimagassutslepp
Kutt i produksjonen av råolje
Avskoren bit; kapp
Ved sagstolen låg det att kutt
utdrag, klipp
Kutt frå eit lydopptak
NRK sende nokre kutt frå debatten