wordify
bokmålsordboka
klipp
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som klipp
hårklipp
klipp
SUBSTANTIV
Det å klippe
Gjøre et klipp med saksa
Noe som er klippet eller skal klippes
Klippekort med ti klipp
Filmklipp
Et klipp fra en avis
Merke etter klipping
Klipp i øret
klipparkiv
SUBSTANTIV
Arkiv med (avis)utklipp
klippe
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
fjell, berg
Stå fast som en klippe
Fjellgrunn
Bygge sitt hus på en klippe, på klippen (etter Matt 7,24, gammel oversettelse)
nynorskordboka
klipp
SUBSTANTIV
Det å klippe; einskilt skjer, kjaks
Klipp og kamming
Eit klipp med saksa
Stykke som er klipt av eller ut or noko
Avisutklipp
Merke, hakk etter klipping
Klipp i øyret
klipp
SUBSTANTIV
Det å klippe noko(n)
Hårklipp
Plenen treng ein klipp
klippfisk
SUBSTANTIV
Av klepp
Flekt og salta fisk (særleg torsk) som er tørka
klippfiskeksport
SUBSTANTIV