bokmålsordboka
reduksjon
SUBSTANTIV
Reduksjon av, i utgiftene
Kjemisk prosess der et stoff tar opp elektroner fra et reduksjonsmiddel
Mat. forenkling av matematiske uttrykk
reduksjonisme
SUBSTANTIV
Teori eller metode som vil framstille innviklede forhold i sterkt forenklet form
reduksjonsdeling
SUBSTANTIV
Celledeling som fører til at kromosomtallet i de nye cellene blir halvparten av det opprinnelige, meiose
reduksjonsmiddel
SUBSTANTIV
Stoff som brukes til reduksjon av en kjemisk forbindelse
nynorskordboka
reduksjon
SUBSTANTIV
Det å redusere eller bli redusert; nedgang
Ein reduksjon i utgiftene på 10 %
I kjemi: reaksjon der eit stoff tek opp elektron frå eit reduksjonsmiddel; motsett oksidasjon
I matematikk: det å forenkle matematiske uttrykk
reduksjonisme
SUBSTANTIV
I filosofi: teori eller metode som vil framstille eit innfløkt omgrepssystem i sterkt forenkla form
reduksjonsdeling
SUBSTANTIV
Celledeling som fører til at talet på kromosom i dei nye cellene blir halvert; jamfør meiose
reduksjonsmiddel
SUBSTANTIV
I kjemi: sambinding som gjev frå seg elektron og dermed blir oksidert; jamfør oksidasjonsmiddel