wordify
bokmålsordboka
kurre
SUBSTANTIV
Beslektet med kurle
Floke, knute (på tråd), særlig i overført betydning:
Det er kommet en kurre på tråden mellom dem
kurre
VERB
Norrønt kurra, lydord
Om due: lage gurglende lyd
Snakke kjælent, forelsket
kurr
ADJEKTIV
Beslektet med norrønt kyrr; jamfør kvar
stille, rolig; som ikke sier noe
Som adverb:
Helt stille
Ligge kurr still
nynorskordboka
kurre
SUBSTANTIV
Samanheng med kurle
Snurr, knute på tråd
Band mellom handvol og slagvol
kurre
VERB
Norrønt kyrra; av kurr
Gjere kurr, still; roe
Kurre barnet
Kurre maten (kvile etter at ein har ete)
Kurre seg
kurre
VERB
Norrønt kurra
Om due, orrfugl: lage ein gurglande lyd
Snakke kjæle, innsmigrande, forelska
kurr
ADJEKTIV
Norrønt kyrr
still, roleg; stillteiande