wordify
bokmålsordboka
kurr
SUBSTANTIV
Av kurre
Kurrende lyd, lyden som en due lager
kurr
ADJEKTIV
Beslektet med norrønt kyrr; jamfør kvar
stille, rolig; som ikke sier noe
Som adverb:
Helt stille
Ligge kurr still
kurr
INTERJEKSJON
Brukt for å gjengi den lyden en due lager
kurre
SUBSTANTIV
Beslektet med kurle
Floke, knute (på tråd), særlig i overført betydning:
Det er kommet en kurre på tråden mellom dem
nynorskordboka
kurr
SUBSTANTIV
Av kurr
stille, ro
kurr
ADJEKTIV
Norrønt kyrr
still, roleg; stillteiande
kurre
SUBSTANTIV
Samanheng med kurle
Snurr, knute på tråd
Band mellom handvol og slagvol
kurre
VERB
Norrønt kyrra; av kurr
Gjere kurr, still; roe
Kurre barnet
Kurre maten (kvile etter at ein har ete)
Kurre seg