bokmålsordboka
krit
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som kritt, da gjeldsposter ofte ble skrevet med kritt på en tavle
kritikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriterium
Nedsettende omtale; klander
Bli utsatt for kritikk
øve kritikk
Stå for kritikk
Komme med kritikk mot noen
Sur kritikk
Under enhver kritikk
Svært dårlig
Arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk
Som etterledd i ord som:
vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet; anmeldelse
Få negativ kritikk
Teaterstykket fikk god kritikk
Kritikken var ikke nådig
Som etterledd i ord som:
Vitenskapelig kildegransking
kriterieløp
SUBSTANTIV
travløp for treåringer el galoppløp for toåringer som prøve for derby året etter
kriterium
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk kriterion
Kjennetegn som gir grunnlag for bedømmelse; holdepunkt
Avhandlingen oppfyller alle vitenskapelige kriterier
Være et kriterium på noe
nynorskordboka
krit
SUBSTANTIV
Sm_o_s krit då gjeldspostar ofte vart skrivne med krit på ei tavle
krit
SUBSTANTIV
Periode i geologisk tidsrekning (145 til 66 millionar år tilbake i tid), etter jura; kritperiode, krittid
krit
SUBSTANTIV
Av lågtysk krite, frå latin creta, opphavleg ‘jord frå Kreta’
Kvit eller lysegrå kalkstein frå krittid
Stykke av krit
Skrive med krit på tavla
kriterium
SUBSTANTIV
Gj lat.; frå gr. kriterion
Kjenneteikn som gjev grunnlag for verdsetjing; haldepunkt
Produkta er laga etter bestemte kriterium