wordify
bokmålsordboka
jura
SUBSTANTIV
Etter navnet Jurafjella, fjellkjede langs grensen mellom Sveits og Frankrike
Periode i geologisk tidsregning (201 til 145 millioner år tilbake i tid), etter trias og før kritt; juraperiode, juratid
jura
SUBSTANTIV
Fra latin , av jus
Eldre betegnelse for jus
juraformasjon
SUBSTANTIV
Geologisk lag fra juraperioden
juraperiode
SUBSTANTIV
Av jura
I bestemt form entall: geologisk periode mellom trias og kritt; juratid
nynorskordboka
jura
SUBSTANTIV
Etter namnet på Jurafjella, fjellkjede langs grensa mellom Sveits og Frankrike
Periode i geologisk tidsrekning (201 til 145 millionar år attende i tid), etter trias og før krit; juraperiode, juratid
jura
SUBSTANTIV
Frå latin , av jus
Eldre nemning for jus
jurasystem
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: bergartene som vart danna i juraperiode
juratid
SUBSTANTIV
Av jura
I bunden form eintal: geologisk periode mellom trias og krit; juraperiode