wordify
bokmålsordboka
kritt
SUBSTANTIV
Av kritt
Periode i geologisk tidsregning (145 til 66 millioner år tilbake i tid), etter jura; krittperiode, krittid
kritt
SUBSTANTIV
Av lavtysk krite, fra latin creta, opprinnelig ‘jord fra Kreta’
Hvit eller lysegrå kalkstein fra krittperiode
Stykke av kritt
Skrive med kritt på tavla
tegnekritt
krittformasjon
SUBSTANTIV
Geologisk lag fra krittperioden
kritthus
SUBSTANTIV
Av kritt jamfør krit
Om eldre forhold: bøsse eller eske til å oppbevare skrivekritt og penger til regnskapsføring
Være i kritthuset
Bli godt likt
nynorskordboka
kritteikning
SUBSTANTIV
Teikning laga med krit
krittid
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: geologisk periode etter jura da kritsystem vart danna; kritperiode
kri
VERB
Norrønt kría, krjá ‘krevje’, kanskje frå gammalfransk
Søkje ihuga etter noko; stri og streve for, ha omsut for
Kri etter noko
Kri for sine eigne