wordify
bokmålsordboka
krafs
SUBSTANTIV
Det å krafse, krafsende lyd
krafse
SUBSTANTIV
Redskap til å skrape sammen småstein, jord og lignende med
krafsebrett
SUBSTANTIV
(jern)brett til å bære jord, småstein og lignende på
krafse
VERB
Norrønt krafsa; beslektet med grafse
skrape, klore
Bikkja krafset på døra
grave, kare, grafse
Krafse til seg det beste
nynorskordboka
krafs
SUBSTANTIV
Det å krafse
krafse
SUBSTANTIV
Lita rive, hakke med grove tindar
Hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
krafsebrett
SUBSTANTIV
(jern)brett til å bere lausmasse på
krafskjerring
SUBSTANTIV
Etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’
Før: ulært jordmor