wordify
bokmålsordboka
kors
SUBSTANTIV
Norrønt kross, gjennom gammelengelsk, fra latin crux
Tidligere: dødsstraffredskap hos visse folk som bestod av en loddrett stolpe og et tverrtre langt oppe der en hengte opp den dødsdømte
Jesus led døden på korset
Symbol for kristendommen
Stride for korset
Gjøre korsets tegn
I overført betydning: tung skjebne, prøvelse
Enhver har sitt kors
Ta sitt kors opp
(etter Matt 10,38) påta seg noe pinefullt
Etterligning av kors (1)
Bære et kors rundt halsen
Reise et kors på graven
Krype til korset
(egentlig til krusifikset og gjøre bot) ydmyke seg
To linjer eller gjenstander som krysser hverandre
Sitte med beina i, over kors
Legge armene i kors
Korset i det norske flagget
Ikke legge to pinner i kors
Ikke gjøre noen ting
I utrop, forsikring:
Kors i Jesu navn!
Kors på halsen
æresord
korsang
SUBSTANTIV
Sang av eller i sangkor
korsar
SUBSTANTIV
Fra italiensk, av latin cursus ‘sprang, løp’, jamfør norrønt kussari
sjørøver
Sjørøverskip
korsats
SUBSTANTIV
Melodi som er skrevet ut for sangkor
nynorskordboka
kors
SUBSTANTIV
Av latin crux, gjennom dansk, jamfør norrønt kross
I Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på; jamfør kross
Symbol for Kristus og kristendomen; jamfør kross
I overført tyding, etter Luk. 14,27: tung lagnad, bør; pine (I), plage (I); (stor) sorg, liding; jamfør kross
Stor vanske, uløyseleg problem
Figur eller ting på skap som ein kross, ofte nytta som symbol; jamfør kross
dekorasjon
I kors og krok
I ulike leier, til ulike kantar
Krype til korset
Krype til krusifikset og gjere bot
angre seg
No helst: søkje hjelp som ein før har avvist
audmykje seg
Leggje i kors
Plassere tvers over einannan
krysse
Ikkje leggje to pinnar i kors
La vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
Sentrum på ein liten stad; vegeskil; vegskil jamfør
I eidar; jamfør kross
Kors på halsen
æresord
korsar
SUBSTANTIV
Frå italiensk corsaro av, latin cursus ‘sprang, løp’, jamfør norrønt kussari
sjørøvar
sjørøvarskip
korsblom, korsblome
SUBSTANTIV
korsblomster