wordify
bokmålsordboka
veiskille, vegskille
SUBSTANTIV
Av skille
I overført betydning: avgjørende valg; sted der en vei deler seg i to eller flere deler, skillevei
Stå ved et veiskille i livet
veiskilt, vegskilt
SUBSTANTIV
Skilt med navnet på en vei; skilt med riksveinummer; skilt som viser hvor en vei fører
nynorskordboka
vegeskil, vegskil
SUBSTANTIV
Stad der ein veg greinar seg i to eller fleire vegar; skiljeveg; vegkross
Møtast i eit vegeskil
I overført tyding:
Eit vegeskil i livet
vegskilje
SUBSTANTIV
vegeskil
vegskilt
SUBSTANTIV
Skilt med namn på ein veg
Skilt med namn som syner kvar vegen fører
Skilt med riksvegnummer