wordify
bokmålsordboka
korrumpere
VERB
Fra latin; av kon- og rumpere ‘bryte’
Forderve, ødelegge moralsk; bestikke
Makt korrumperer
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Korrumperte embetsmenn
forvanske, ødelegge
Teksten er korrumpert
nynorskordboka
korrumpere
VERB
Frå latin ‘skjemme ut’, av latin kon- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-
øydeleggje moralsk; forderve; mute
Korrumpere seg
forvanske, øydeleggje
Teksta er korrumpert