bokmålsordboka
VERB
Fra tysk; av stikke
Forlede (noen) til å svikte sin plikt; kjøpe, smøre
La seg bestikke
Bli forsøkt bestukket
SUBSTANTIV
Det å bestikke
Bestikkelse av offentlige tjenestemenn
Noe en blir bestukket med
Ta imot bestikkelser
ADJEKTIV
Som kan bestikkes; korrupt
nynorskordboka
bestikke
VERB
Gjennom bokmål, frå tysk; av stikke
Leie nokon til å forsømme si plikt; mute, kjøpe, smørje
La seg bestikke
Bestikke ein maktperson