wordify
bokmålsordboka
mute
SUBSTANTIV
Norrønt múta femininum
bestikkelse
Ta muter av noen
mute
VERB
Jamfør gammelsvensk, svensk muta og, islandsk múta, uvisst opphav
Gi hemmelige gaver for å oppnå fordeler, bestikke
mute
VERB
Fra tysk ‘søke om’, jf. anmode
Søke om mutingsbrev; vinne driftsrett til malmfunn
mutere
VERB
Fra latin ‘endre, skifte, bytte’
Gjennomgå mutasjon; som adjektiv i perfektum partisipp:
Muterte arveanlegg
nynorskordboka
mute
SUBSTANTIV
Norrønt múta; av mute
Gåve, pengar som ein gjev i løynd for å påverke nokon til sin eigen fordel; stikkpengar
Ta imot muter
Løynd, løyndom
I mutom
mute
VERB
Jamfør gammalsvensk og, svensk muta, islandsk múta;
Gje hemmelege gåver for å oppnå føremoner; gje stikkpengar; kjøpe, smørje
Mute nokon
La seg mute
løyne, gøyme
mute
VERB
Frå tysk ‘søkje om’, frå lågtysk
(søkje om å) få løyve til bergverksdrift; jamfør mutingsbrev
mutere
VERB
Frå latin ‘endre, skifte, byte’
Gå igjennom mutasjon; som adjektiv i perfektum partisipp:
Muterte arveanlegg