wordify
bokmålsordboka
kollisjon
SUBSTANTIV
Det å kollidere; sammenstøt
Bli skadet i en kollisjon
Strid, konflikt
Kollisjon mellom ulike syn
sammenfall
Kollisjon mellom to arrangementer
kollisjonskurs
SUBSTANTIV
kurs som vil føre til kollisjon hvis den ikke endres
Fartøyene lå på kollisjonskurs
I overført betydning: utvikling som går i retning av konflikt
Regjeringen er på kollisjonskurs med opinionen
kollisjonspute
SUBSTANTIV
Pute i bil som blåses opp automatisk ved en kollisjon og beskytter personene i bilen mot skader
kollisjonsøyeblikk
SUBSTANTIV
Tidspunkt da en kollisjon skjer
Hastigheten i kollisjonsøyeblikket var høy
nynorskordboka
kollisjon
SUBSTANTIV
Det å kollidere; samanstøyt
Kollisjon med eit tre
Strid, konflikt
Kollisjon mellom ulike interesser
samanfall
Kollisjon mellom to møte
kollisjonsaugeblink, kollisjonsaugneblink
SUBSTANTIV
Tidspunkt da ein kollisjon skjer
Vere blenda i kollisjonsaugeblinken
kollisjonsfare
SUBSTANTIV
Fare for at ein kollisjon skal skje