wordify
bokmålsordboka
knopp
SUBSTANTIV
Av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb
klump, knott
I botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
Bjørka stod i knopp
Planten setter knopp
I zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ
knoppskyting, knoppskytning
SUBSTANTIV
I botanikk og zoologi: det å formere seg ved å skyte ut en utvekst som utvikler seg til et eget individ
I overført betydning: utvidelse i form av nye avdelinger, igangsetting av nye aktiviteter og lignende
Virksomheten vil føre til knoppskyting
knoppsvane
SUBSTANTIV
Stor, hvit svane med svart knopp mellom nebbet og øynene; Cygnus olor
nynorskordboka
knopp
SUBSTANTIV
Av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb
klump, knott
I botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
Blomsteren står i knopp
I zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ
knupp
knoppurt
SUBSTANTIV
Slekt i korgplantefamilie; Centaurea
knoppskjel
SUBSTANTIV
Omforma lågblad som dekkjer knoppane og vernar dei mot uttørking og kulde
knoppskyting
SUBSTANTIV
I botanikk og zoologi: det å øksle seg med å skyte ut ein knopp eller utvekst som utviklar seg til eit eige individ
Knoppskyting er vanleg hos nesledyr
I overført tyding: utviding i form av nye avdelingar, igangsetjing av nye aktivitar og liknande
Verksemda vil føre til knoppskyting