wordify
bokmålsordboka
klump
SUBSTANTIV
Trolig lavtysk; beslektet med klamp
Mindre mengde av fast masse, klatt, klake
Isklump, sølvklump
Klumper i grøten
Få klump i halsen
Bli på gråten
klynge, hop
Det stod noen mennesker der i en klump
klumpfot
SUBSTANTIV
Vanskapt og forvridd fot
klumprot
SUBSTANTIV
Av rot
Sykdom på kålrot, neper og kål
klumpe
VERB
Refleksivt: danne klump(er)
Folk klumper seg sammen
Grøten klumpet seg
nynorskordboka
klump
SUBSTANTIV
Kanskje lågtysk; samanheng med klamp
(mindre) mengd av fast masse; klatt, klake
Kjøtklump
Isklump
Klumpar i grauten
Få klump i halsen
Ved sinnsrørsle: bli på gråten
Samanballa knyte, tull
klynge, klyngje, hop
tresko
klumpnase
SUBSTANTIV
Klumpforma nase
klumpnagl
SUBSTANTIV
kartnagl
klumphand
SUBSTANTIV