bokmålsordboka
klake
SUBSTANTIV
Norrønt klaki
Frossen jordskorpe, tele; frossen klump; tynn isskorpe på vann
klake
VERB
Få tynn frossen skorpe
Jorda klaket
klaket, klakete
ADJEKTIV
Som har tynn isskorpe
nynorskordboka
klake
SUBSTANTIV
Norrønt klaki
tele; is(helle)
Det er klake i jorda
Ha klakar under skorne
klake
VERB
Av klake
Om jord: stivne av frost; få ei skorpe av is
klakehelle
SUBSTANTIV
Islag i jorda
klaken
ADJEKTIV
telete; stivfrosen