wordify
bokmålsordboka
klabb
SUBSTANTIV
Av klamp
klump, kladd
Ha klabber under skiene
Klabb og babb
Rot, virvar
klabbeføre
SUBSTANTIV
føre med kram snø som klabber
klabbe
VERB
Feste seg, henge ved
Skiene klabbet (det festet seg snøklabber under dem)
Leira klabbet seg til skoene
Slå
Klabbe til noen
Slå til (noen)
klabbet, klabbete
ADJEKTIV
Som klabber
nynorskordboka
klabb
SUBSTANTIV
Av klamp
Klump som heng ved, kladd
Ha klabbar under skorne
Kluss, sjølvvalda vanske
Kome (opp) i klabb
Klabb og babb
Rot, virvar; møljespel i fotball
klossmajor
Vere ein elendig klabb
klabbeføre
SUBSTANTIV
Føre med kram snø som klabbar
klabbesnø
SUBSTANTIV
klabbe
VERB
Av klabb
Særleg om snø: feste, hange ved; klake seg, kladde
Skiene klabbar
I uttrykk:
Klabbe til nokon
Slå (nokon) hardt (med handa)