wordify
bokmålsordboka
knop
SUBSTANTIV
Fra lavtysk eller nederlandsk knoop
knute, stikk
knop
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som knop
Enhet for hastighet til sjøs som svarer til én nautisk mil i timen
knopp
SUBSTANTIV
Av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb
klump, knott
I botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
Bjørka stod i knopp
Planten setter knopp
I zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ
knoppsvane
SUBSTANTIV
Stor, hvit svane med svart knopp mellom nebbet og øynene; Cygnus olor
nynorskordboka
knop
SUBSTANTIV
Frå lågtysk eller nederlandsk knoop
knute, knut
knop
SUBSTANTIV
Same opphav som knop
Eining for fart til sjøs som svarer til éi nautisk mil i timen
knopp
SUBSTANTIV
Av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb
klump, knott
I botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
Blomsteren står i knopp
I zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ
knupp
knoppsvane
SUBSTANTIV
Stor, kvit svane med svart knopp mellom nebbet og auga; Cygnus olor
Knoppsvanene rugar i Sør-Noreg