wordify
bokmålsordboka
kløkt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘spøk’, egentlig ‘det å kløyve, skjelne’
skarpsinn, oppfinnsomhet
Statsmannskløkt
Vise kløkt
Med kløkt og list
kløktig
ADJEKTIV
gløgg, lur
Et kløktig råd
Et kløktig hode
kløkke
VERB
Norrønt kløkkva
Røre til tårer
klekk, kløkk
ADJEKTIV
Norrønt kløkkr
Sped, tynn (og uutviklet)
Enga var klekk ennå
En klekk skikkelse
nynorskordboka
kløkt
SUBSTANTIV
Lågtysk klücht ‘skjemt’; samanheng med kløyve
gløggskap, klokskap; innsikt
Vise kløkt
kløktig
ADJEKTIV
Same opphav som klyftig
gløgg; òg: lur
Eit kløktig råd
kløkke, kløkkje
VERB
Norrønt kløkkva
Røre til tårer, grøte
Kløkke nokon med songen sin
Bli kløkt (bli djupt rørt)