wordify
bokmålsordboka
kjake
SUBSTANTIV
Av lavtysk kake, samme opprinnelse som lavtysk kuwen ‘tygge’
kjeve
kinn
Være rød i kjakene
kjakebein, kjakeben
SUBSTANTIV
kjevebein
kjakeparti
SUBSTANTIV
kjeveparti
nynorskordboka
kjake
SUBSTANTIV
Av l.ty. kake; smh med l.ty. kuwen ‘tyggje’
kjeve
kinn
Vere raud i kjakane
kjake
VERB
Av kjake
trette, kjekle; jatte
kjakebein
SUBSTANTIV
kjevebein
kjakemuskel
SUBSTANTIV
Kjevemuskel