wordify
bokmålsordboka
kjeve
SUBSTANTIV
Trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft
Hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i; jamfør overkjeve og underkjeve
Få kjeven ut av ledd
Flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
Kjevene på en skrustikke
kjevebein, kjeveben
SUBSTANTIV
Hvert av beina i kjeven
kjeveledd
SUBSTANTIV
Ledd mellom underkjevebeinet og tinningbeinet
nynorskordboka
kjeve
SUBSTANTIV
Truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft
Kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i; kjake; jamfør overkjeve og underkjeve
Han fall og braut kjeven
Flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
Kjevane på skruestikka
kjevebein
SUBSTANTIV
Kvart av beina i kjeven
kjevemuskel
SUBSTANTIV
Muskel som får kjeven til å røre seg
kjeveparti
SUBSTANTIV
Område kring kjeven