bokmålsordboka
kinn
SUBSTANTIV
Norrønt kinn
Hver av de to sideflatene i ansiktet
Danse kinn mot kinn
Klappe noen på kinnet
Være rød i kinnene
Hun har fått farge i kinnene
Kinnene glødet
Vende det andre kinnet til
(etter Matt 5,39) ikke la seg provosere
Særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside
kinnbein, kinnben
SUBSTANTIV
Bein under øyet
Ha framstående kinnbein
kinnekling
SUBSTANTIV
Flatbrød med nykjernet smør på
nynorskordboka
kinn
SUBSTANTIV
Norrønt kinn
Kvar av dei to sideflatene i andletet
Danse kinn mot kinn
Klappe nokon på kinnet
Jenta hadde raude kinn
Han fekk frisk farge i kinna
Kjenne kinna brenne
Vende det andre kinnet til
(etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere
Særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside
kinnbein
SUBSTANTIV
Bein under auget
Høgre kinnbein
kinne
SUBSTANTIV
Norrønt kirna
Reiskap til å kinne smør med
kinnebete
SUBSTANTIV
Brødstykke med nykinna smør