wordify
bokmålsordboka
kilen
ADJEKTIV
Av kile
Følsom overfor kiling
Være kilen under føttene
I overført betydning: kilden
Saken er kilen
kilenot
SUBSTANTIV
Av kile
Faststående laksenot som består av to garnvegger i kileform og et garn som leder inn til land
kil
SUBSTANTIV
Norrønt kíll; samme opprinnelse som kile
Lang, smal bukt eller vik
kile
SUBSTANTIV
Av lavtysk kil
Redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg i den ene enden; blei
Dele steinblokker med kiler
Feste øksa til skaftet med en kile
I overført betydning: noe som skiller
Slå en kile inn i idyllen
Noe som er formet som et trekantet stykke
Sy inn en kile i kjolelivet
Eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
Bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
Skrifttegn i kileskrift
nynorskordboka
kilen
ADJEKTIV
Av kile
Var for kiling; kital
I overført tyding: delikat, ømtolig
Ein kilen situasjon
kilenot, kilenót
SUBSTANTIV
Av kile
Fastståande laksenot med to garnvegger i kileform og eit garn som leier inn til land
kil
SUBSTANTIV
Norrønt kíll; same opphav som kile
(lang og) smal bukt eller vik