wordify
bokmålsordboka
kikker, kiker
SUBSTANTIV
Av kikke
Nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
Som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
Person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner); jamfør voyeurisme
En jente ble utsatt for en kikker
kikkert
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kikke
Optisk instrument som gir et forstørret bilde av fjerne gjenstander; teleskop
Se på noe i kikkert
Ha i kikkerten
Ha under oppsyn
kikkertsikte
SUBSTANTIV
sikte på skytevåpen
Skarpskyttergevær med kikkertsikte
kikkertøye
SUBSTANTIV
Sylinderformet øye med kuleformet linse hos en del dyphavsfisker og blekkspruter
nynorskordboka
kikert, kikkert
SUBSTANTIV
Av lågtysk kiker; samanheng med kike
Optisk instrument av røyr med linser som forstørrar; teleskop
Sjå i kikert
Ha i kikerten
Ha under oppsyn
kikertauge, kikertauga, kikkertauga, kikkertauge
SUBSTANTIV
Sylinderforma auge med kuleforma linse hos ein del djupvassfiskar og blekksprutar
kikertlinse, kikkertlinse
SUBSTANTIV
linse på kikert
Fotografere med kikertlinse