wordify
bokmålsordboka
linse
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin lens; betydning 3–5 etter formen på linsefrø
Plante i erteblomstfamilien med spiselige frø, Lens culinaris
Frø av linse (1)
Ha linser til middag
Gjennomsiktig, lysbrytende legeme (av glass) som er avgrenset av to motsatte bueflater eller av en plan flate og en bueflate
Kontaktlinse, telelinse, samlelinse, spredelinse
Rundt, gjennomsiktig, bikonvekst legeme bak pupillen i øyet
Liten porsjonskake fylt med eggekrem
linsefrø
SUBSTANTIV
linselus
SUBSTANTIV
Person som stikker seg fram for å komme med på bilde i fjernsynet eller i aviser
linseformet, linseforma
ADJEKTIV
Med form som en linse
nynorskordboka
linse
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin lens; tyding 3–5 etter forma på linsefrø, som er runde med flate, noko bogne sider
Art i ertefamilien med etande frø; Lens culinaris
Frø av linse (1)
Ha linser til middag
Gjennomsynleg, lysbrytande lekam (av glas) som er avgrensa av to motsette bogeflater eller av ei plan flate og ei bogeflate
Konkavlinse
Kontaktlinse
Konvekslinse
Samlelinse
Spreielinse
Telelinse
Glasklar, bikonveks lekam i auget bak pupillen
Lita porsjonskake fylt med eggekrem
linsefrø
SUBSTANTIV
Linse
linselus
SUBSTANTIV
Person som stikk seg fram for å kome med på bilete i fjernsynet eller i aviser
linseforma
ADJEKTIV
Med form som ei linse