wordify
bokmålsordboka
jur
SUBSTANTIV
Norrønt jú(g)r
Poseformet organ med melkekjertlene hos pattedyr
Kyr med melkesprengte jur
juraperiode
SUBSTANTIV
Av jura
I bestemt form entall: geologisk periode mellom trias og kritt; juratid
jura
SUBSTANTIV
Fra latin , av jus
Eldre betegnelse for jus
jura
SUBSTANTIV
Etter navnet Jurafjella, fjellkjede langs grensen mellom Sveits og Frankrike
Periode i geologisk tidsregning (201 til 145 millioner år tilbake i tid), etter trias og før kritt; juraperiode, juratid
nynorskordboka
jur
SUBSTANTIV
Norrønt jú(gram)r
Poseforma organ med mjølkekjertlane hos pattedyr
Kyr med mjølkesprengde jur
jura
SUBSTANTIV
Frå latin , av jus
Eldre nemning for jus
jura
SUBSTANTIV
Etter namnet på Jurafjella, fjellkjede langs grensa mellom Sveits og Frankrike
Periode i geologisk tidsrekning (201 til 145 millionar år attende i tid), etter trias og før krit; juraperiode, juratid
jurasystem
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: bergartene som vart danna i juraperiode