wordify
bokmålsordboka
intrige
SUBSTANTIV
Av fransk intrigue
Listig påfunn eller knep
Politiske intriger
Med intriger klarte de å hindre at han fikk stillingen
Forvikling som danner kjernen i handlingen i en roman eller et skuespill
Intrigen i boka er mesterlig laget
intrigemaker
SUBSTANTIV
Jamfør -maker
Person som (ofte) lager intrige intrigant
intrigespill
SUBSTANTIV
Intrige
Være en mester i knep og intrigespill
intrigestykke
SUBSTANTIV
Stykke, skuespill med intrige
nynorskordboka
intrige
SUBSTANTIV
Av fransk intrigue
Lurt påfunn eller knep
Politiske intrigar
Med intrigar og lureri greidde dei å hindre at han fekk stillinga
Forvikling som dannar kjernen i handlinga i ein roman eller eit skodespel
Boka har ein spennande intrige
intrigemakar
SUBSTANTIV
Jamfør -makar
Person som (ofte) lagar intrige intrigant
intrigespel
SUBSTANTIV
Intrige
Småluring og intrigespel
intrigestykke
SUBSTANTIV
Skodespel med intrige