bokmålsordboka
il
SUBSTANTIV
Stykke nederst på plog som skjær er festet til
il
SUBSTANTIV
Norrønt il
il
SUBSTANTIV
Av ile
Nå sjelden: hast, hastverk
Kortord for sammensetninger som
Ilsamtale, iltelegram, ilpost
ilddåp
SUBSTANTIV
Første alvorlige prøve
nynorskordboka
il
SUBSTANTIV
Av dansk, bokmål ile ‘skunde seg’
ilsamtale, iltelefon; ilpost
il
SUBSTANTIV
Stykke nedst på ein plog som skjer er festa til
il
SUBSTANTIV
Norrønt il
Fotsole (særleg om midtre luten)
ilder
SUBSTANTIV
Frå dansk
Rovdyr i mårfamilie med svart buk og brun rygg; Mustela putorius
Pelsverk av ilder