bokmålsordboka
høytidelighet, høgtidelighet
SUBSTANTIV
Det å være høytidelig
Gjøre noe med stor høytidelighet
Høytidelig, festlig tilstelning
Arrangere en liten høytidelighet i anledning jubileet
høytidelig, høgtidelig
ADJEKTIV
Som gjelder eller er merket av høytid; seremoniell, formell; festlig
Ved høytidelige anledninger
Stortingets høytidelige åpning
Alvorsfylt, opphøyd
Et høytidelig øyeblikk i ens liv
En høytidelig mine
Skape en mindre høytidelig stemning
Ta seg selv høytidelig
Være ute av stand til å le av seg selv
Bindende, hellig
Inngå et høytidelig løfte
Brukt som adverb
Love høytidelig
nynorskordboka
høgtide
VERB
Halde høgtid for, feire
Høgtide jul
Høgtide minnet over mora
Gjere stas på
Høgtide sonen på bursdagen
Forsøkje å overtale; naudbe
Eg skal ikkje høgtide på deg
høgtideleg, høgtidleg
ADJEKTIV
Som gjeld eller er merkt av høgtid; seremoniell, formell
Eit høgtideleg høve
Den høgtideleg opninga av Stortinget
Ei høgtideleg mine
Skape ei mindre høgtideleg stemning
Ta seg sjølv høgtideleg
Vere ute av stand til å le av seg sjølv
Bindande, heilag
Kome med ein høgtideleg lovnad
Brukt som adverb
Love høgtideleg