wordify
bokmålsordboka
hytt
SUBSTANTIV
hytte
SUBSTANTIV
Av lavtysk hütte ‘lite, fattigslig (tre)hus’
Hus som brukes i ferie og fritid
Ha hytte ved sjøen
Være på hytta i ferien
Som etterledd i ord som:
campinghytte, turisthytte
Enkelt ly bygd av bar eller lignende
Bygge en hytte av kvister
Som etterledd i ord som:
barhytte, snøhytte
smeltehytte; glasshytte
Rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Dekket og hytta på båten
hyttetur
SUBSTANTIV
Tur til hytte med overnatting
hyttebok
SUBSTANTIV
Bok som de som er på hytta, kan skrive i
nynorskordboka
hytt
SUBSTANTIV
Samanheng med hutte
hytt
SUBSTANTIV
Av hott
spiss, pigg
Fjellhytt
Avrunda ende av noko; tipp
(liten) fiskeklepp
hytte
SUBSTANTIV
Av l.ty. hütte ‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Hus som blir brukt i feriar og på fritida
Reise på hytta i helga
Dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
Som etterledd i ord som:
campinghytte, turisthytte
Enkelt ly bygd av bar eller liknande
Barna bygde hytte i treet
Som etterledd i ord som:
barhytte, snøhytte
smeltehytte; glashytte
Rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Hytta på traktoren
hytteeigar
SUBSTANTIV
Eigar av hytte