bokmålsordboka
hun, hon
SUBSTANTIV
Norrønt húnn ‘kubbe, terning’
Ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden; bakhun
hun
Norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar
Brukt om person av hunkjønn:
Den jakka er hennes
Hun holder seg godt, moren din
Søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
Jenta er snill, hun
Jeg spurte henne hva hun egentlig mente
Moren min sa at hun skulle gjøre det
Brukt som påpekende pronomen:
Hun eller henne er det
Hun med det røde håret
I visse titler:
Hennes Kongelige Høyhet
Hennes Majestet
Om dyr av hunkjønn:
Se på kua, så godmodig hun ser ut
Om ting, særlig om fartøy:
Skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
hund
SUBSTANTIV
Norrønt hundr
Husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver; Canis familiaris
En bjeffende hund
Gå tur med hunden
Hunder med rolig gemytt
Hundene gjødde av full hals
Bli fradømt retten til å holde hund
Som etterledd i ord som:
Brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
Din feige hund!
Brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden
Fy hunden for et vær!
Hunden ta det!
Brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund
Store hund
Lille hund
Der ligger hunden begravet
Dette er den egentlige grunnen
Dette er forklaringen
En hund etter
Svært lysten på
Gal etter
Være en hund etter sigaretter
Han var en hund etter å reise
En vittig hund
En vittig, morsom person
Gale hunder får revet skinn
Den som er uvøren, får svi for det
Gå i hundene
Gå til grunne, forkomme
Ikke skue hunden på hårene
Ikke dømme noen etter det ytre
Røde hunder
Barnesykdom med rødt utslett
Rubella
Som en hund
Brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
Være lydig som en hund
Jeg angrer som en hund
Han frøs som en hund
Som hund og katt
I stadig fiendskap
De levde som hund og katt
hundeavgift
SUBSTANTIV
Avgift som betales til kommunen for å holde hund
nynorskordboka
hun, hon
SUBSTANTIV
Norrønt húnn ‘kubbe, terning’
Ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida; bakhun
hun
SUBSTANTIV
Norrønt húnn ‘bjørnunge’
hunar
SUBSTANTIV
Norrønt húnar, truleg frå (primært han)-kinesisk
Person av eit sentralasiatisk ryttar- og nomadefolk som trengde vestover inn i Europa under folkevandringstid
hunarkonge
SUBSTANTIV
Konge over hunar
Attila er den mest kjende hunarkongen