wordify
bokmålsordboka
huner
SUBSTANTIV
Norrønt húnar, trolig fra (primært han-)kinesisk
Person som hørte til et sentralasiatisk rytter- og nomadefolk som på slutten av folkevandringstid brøt inn i Europa
hunerkonge
SUBSTANTIV
Konge over huner
Hunerkongen Attila
hun, hon
SUBSTANTIV
Norrønt húnn ‘kubbe, terning’
Ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden; bakhun
nynorskordboka
hunar
SUBSTANTIV
Norrønt húnar, truleg frå (primært han)-kinesisk
Person av eit sentralasiatisk ryttar- og nomadefolk som trengde vestover inn i Europa under folkevandringstid
hunarkonge
SUBSTANTIV
Konge over hunar
Attila er den mest kjende hunarkongen
hun
SUBSTANTIV
Norrønt húnn ‘bjørnunge’
bjørnunge
hun, hon
SUBSTANTIV
Norrønt húnn ‘kubbe, terning’
Ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida; bakhun