wordify
bokmålsordboka
hovne
VERB
Av hoven
Bli hoven; svulme, trutne
Fingeren hovnet stygt opp
hoven
ADJEKTIV
Norrønt hofinn, av hefja ‘heve’
Om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
Fingeren var stiv og hoven
Være hoven over det ene øyet
Om person: overlegen, selvgod
Jeg utstår ikke den hovne bleien
nynorskordboka
hovne
VERB
Av hoven
Bli hoven; svulme, trutne
Kneet hovna stygt opp
hevje
VERB
Norrønt hefja; jamfør heve
heve
Hevje steinen
heve
Hevje nivået
heve
Hevje løn
hoven
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av hevje
hoven
ADJEKTIV
Norr. hofinn, av hefja ‘heve’
Om kroppsdel: oppsvulma av betennelse, slag, støyt eller liknande
Auget var hove
Begge fingrane var hovne
Om person: overlegen, sjølvgod
Ein hoven person
Hoven framferd