wordify
bokmålsordboka
hissig
ADJEKTIV
Av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’
Oppsatt på; ivrig
Hissig til å arbeide
Være hissig på å bli ferdig
Myggen ble ennå hissigere
Et nytt og hissig virus har slått til
Hissig på grøten
Ivrig etter å oppnå noe
Pågående, motivert
Bråsint, oppfarende
Være hissig av seg
Høre hissige stemmer
Han ble hissig og skjelte oss ut
Det endte i en hissig debatt
Om kamp: kvass, hvass
En hissig kamp
Om sår, byll og lignende: rød og betent
hissigpropp
SUBSTANTIV
Hissig, bråsint person; sinnatagg
hissighet
SUBSTANTIV
Det å være hissig
Bli rød av hissighet
hissig på grøten
Ivrig etter å oppnå noe; pågående, motivert; Se: grøt, graut
nynorskordboka
hissig
ADJEKTIV
Av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’
Oppsett på; ivrig
Hissig til å arbeide
Vere hissig på å bli ferdig
Hissig på grauten
Ivrig etter å oppnå noko
Pågåande, motivert
Bråsint, oppfarande
Vere hissig av seg
Ein hissig diskusjon
Høyre hissige stemmer
Om strid: ofseleg, kvass, kraftig
Ein hissig kamp
Om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm
hissigpropp
SUBSTANTIV
Bråsint person; sinnatagg
hissig på grauten
Ivrig etter å oppnå noko; pågåande, motivert; Sjå: graut, hissig