wordify
bokmålsordboka
hersker
SUBSTANTIV
Av herske
Person som herske over noe eller noen; herre, regent
En streng hersker
herske
VERB
Av lavtysk herschen; beslektet med herre
Utøve makt; rå, regjere, styre
Romerne hersket over et stort rike
Brukt som adjektiv
De herskende klasser
Være rådende, være til stede, dominere
Det hersket ro og orden i byen
Brukt som adjektiv
Den herskende vindretningen på stedet
nynorskordboka
herskar
SUBSTANTIV
Av herske
Person som herske over noko eller nokon; herre, regent
Ein streng herskar
herske
VERB
Av l.ty. herschen; smh med herre
øve makt; rå, regjere, styre
Napoleon herska over store delar av Europa
Brukt som adj
Den herskande klassa i samfunnet
Vere rådande, vere til stades, dominere
Det skal herske rettferd i samfunnet
Brukt som adj
Den herskande ideologien i samfunnet