wordify
bokmålsordboka
herske
VERB
Av lavtysk herschen; beslektet med herre
Utøve makt; rå, regjere, styre
Romerne hersket over et stort rike
Brukt som adjektiv
De herskende klasser
Være rådende, være til stede, dominere
Det hersket ro og orden i byen
Brukt som adjektiv
Den herskende vindretningen på stedet
hersker
SUBSTANTIV
Av herske
Person som herske over noe eller noen; herre, regent
En streng hersker
herskesyke, herskesjuke
SUBSTANTIV
Det å ville herske over andre; maktsyke
hersketeknikk
SUBSTANTIV
Framgangsmåte for å beholde makt over eller dominere noen
Ledere med sterkt maktbehov bruker ofte hersketeknikker
Latterliggjøring er en hersketeknikk
nynorskordboka
herske
VERB
Av l.ty. herschen; smh med herre
øve makt; rå, regjere, styre
Napoleon herska over store delar av Europa
Brukt som adj
Den herskande klassa i samfunnet
Vere rådande, vere til stades, dominere
Det skal herske rettferd i samfunnet
Brukt som adj
Den herskande ideologien i samfunnet
herskesjuke, herskesykje
SUBSTANTIV
Det å vere herskesjuk; maktsjuke
hersketeknikk
SUBSTANTIV
Framgangsmåte for å halde fram med å ha makt over eller dominere nokon
Politikarar som bruker hersketeknikkar i debattar
å framstille seg som eit offer kan vere ein hersketeknikk