bokmålsordboka
herre
SUBSTANTIV
Norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig
Herre konge!
Herren til Austråt
Gjøre seg til herre over hele landet
De høye herrer i Kreml og Washington
Leve herrens glade dager
Være sorgløst opptatt med fest og moro
Som etterledd i ord som:
Overhode for husstand; arbeidsgiver, sjef
Husets herre
Tjene to herrer
Være sin egen herre
Være herre i eget hus
Være/bli herre over
Beherske, mestre
Være herre over situasjonen
Oppføre seg som en herre
Mine damer og herrer
En herre på byen
Et trimparti for herrer
Brukt som egennavn: gud
Du skal elske Herren din Gud
Herren være med deg!
Være en synder for Herren
Herrens bønn
I det Herrens år 1739
I genitiv brukt for å forsterke et utsagn
Det er mange herrens år siden
Et herrens vær
Hva i herrens navn skal det bety?
herre
DETERMATIV
Av her
Brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent; jamfør her og derre
Hun herre dama
Hva er dette herre for noe tull?
De herre plutselige regnbygene
herrebekjentskap
SUBSTANTIV
Mann som man kjenner (og har et forhold til)
Hun har så mange herrebekjentskaper
herrebesøk
SUBSTANTIV
Besøk av en mann, ofte med mål om seksuelt samvær
Huseieren nektet herrebesøk på hybelen
nynorskordboka
herre
SUBSTANTIV
Norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg
Herre konge!
Bli herre over heile landet
Dei høge herrane i Kreml og Washington
Leve herrens glade dagar
Vere sorglaust oppteken med fest og moro
Som etterledd i ord som:
Overhovud for huslyd; arbeidsgjevar, arbeidsgivar
Tene to herrar
Vere herre i huset
Vere herre i eige hus
Vere sin eigen herre
Vere/bli herre over
Meistre
Vere herre over situasjonen
Te seg som ein herre
Mine damer og herrar
Ein herre på byen
Eit trimparti for herrar
Brukt som særnamn: gud
Herren vår Gud
Herren vere med deg!
I genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
Eit herrens vêr
For mange herrens år sidan
Kva i herrens namn er dette?
herre, herne
DETERMATIV
Av her; jamfør herne
Brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent; jamfør her og derre
Desse herre mannlege sjefane
Den herre bilen
Det herre står i boka
herredom
SUBSTANTIV
Norrønt herradómr
herredøme, herredømme
SUBSTANTIV
Av herre
Makt over eit område
Det tidlegare britiske herredømet i Irland
Styring, kontroll
Miste herredømet over bilen
Ha lite herredøme over sitt eige liv