wordify
bokmålsordboka
hero, heros
SUBSTANTIV
Av gresk heros
Særlig i det gamle Hellas: halvgud eller sagnhelt som ble dyrket religiøst
helt
åndslivets nye heroer
heroin
SUBSTANTIV
Fra tysk, av gresk heros ‘helt’
Sterkt narkotisk stoff framstilt av morfin
heroinist
SUBSTANTIV
Person som bruker (og er avhengig av) heroin som rusmiddel; heroinmisbruker
nynorskordboka
hero
SUBSTANTIV
Av gresk heros
Særleg i det gamle Hellas: religiøst dyrka segnhelt eller halvgud
helt
Spele aldrande hero i filmen
heroin
SUBSTANTIV
Frå tysk, av gresk heros ‘helt’
Sterkt narkotisk stoff som blir laga av morfin
heroinist
SUBSTANTIV
Person som bruker (og er avhengig av) heroin som rusmiddel; heroinmisbrukar
heroinmisbrukar
SUBSTANTIV
Person som bruker (og er avhengig av) heroin som rusmiddel; heroinist