wordify
bokmålsordboka
heroin
SUBSTANTIV
Fra tysk, av gresk heros ‘helt’
Sterkt narkotisk stoff framstilt av morfin
heroinist
SUBSTANTIV
Person som bruker (og er avhengig av) heroin som rusmiddel; heroinmisbruker
heroinmisbruker
SUBSTANTIV
Person som bruker (og er avhengig av) heroin som rusmiddel; heroinist
heroinavhengig
ADJEKTIV
Avhengig av heroin
En heroinavhengig tenåring
Brukt som substantiv
Heroinavhengige som bor på gata
nynorskordboka
heroin
SUBSTANTIV
Frå tysk, av gresk heros ‘helt’
Sterkt narkotisk stoff som blir laga av morfin
heroinist
SUBSTANTIV
Person som bruker (og er avhengig av) heroin som rusmiddel; heroinmisbrukar
heroinmisbrukar
SUBSTANTIV
Person som bruker (og er avhengig av) heroin som rusmiddel; heroinist
heroinavhengig
ADJEKTIV
Avhengig av heroin
Ho var heroinavhengig i mange år
Brukt som substantiv
Heroinavhengige som bur på gata