wordify
bokmålsordboka
morfin
SUBSTANTIV
Fra fransk etter den greske søvnguden Morpheus, av morphe ‘form, skapning’
Smertestillende stoff som blir utvunnet av opium
morfinbase
SUBSTANTIV
Av base
Narkotisk stoff som er sterkere enn morfin
morfinisme
SUBSTANTIV
Sykelig avhengighet av morfin
morfinist
SUBSTANTIV
Person som misbruker morfin
nynorskordboka
morfin
SUBSTANTIV
Frå fransk , etter den gresk søvnguden Morpheus, av morphe ‘form, skapning (sett i draume)'
Smertestillande narkotisk stoff som blir utvunne av opium
morfinbase
SUBSTANTIV
Narkotisk stoff som er sterkare enn morfin
morfinisme
SUBSTANTIV
Sjukleg tilstand med trong etter morfin
morfinist
SUBSTANTIV
Person som misbruker morfin