bokmålsordboka
herred
SUBSTANTIV
Norrønt herað
I middelalderen: rettskrets tilknyttet et ting
herredag
SUBSTANTIV
Av herre
Om eldre forhold i Danmark: årlig møte der kongen og riksrådet dømte som rikets høyeste domstol
Om eldre forhold i Norge: møte av adelsmenn og lagmenn som under ledelse av kongelige kommissærer var landets høyeste domstol, gav forordninger og mottok klager og ønskemål fra allmennheten
herredsagronom
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for kommunal tjenesteperson med utdanning som agronom og med landbruksspørsmål som arbeidsområde
herredskommune
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for kommune i et landdistrikt; landkommune; til forskjell fra bykommune
nynorskordboka
herad
SUBSTANTIV
Norr. herað; smh med hær
I mellomalderen: rettskrins knytt til eit ting
Kommune utan bystatus; jf heradskommune og landkommune
heradsrett
SUBSTANTIV
Eldre nemning for domstol i landdistrikta; tingrett; til skilnad frå byrett
heradskommune
SUBSTANTIV
Eldre nemning for kommune i eit landdistrikt; landkommune; til skilnad frå bykommune
heradsskogmeister
SUBSTANTIV
Forstkandidat eller skogteknikar som skal vere representant for statens skogoppsyn i eit herad