bokmålsordboka
hekse
VERB
Av heks
øve trolldom
heksebrenning
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: brenning av kvinne som ble dømt som heks
heksedans
SUBSTANTIV
Ville, ubeherskede bevegelser
heksegryte
SUBSTANTIV
Gryte brukt av heks til å koke tryllemidler i
I overført betydning:
OL-byen var en sydende heksegryte (preget av hektisk uro og forvirring)
nynorskordboka
hekse
VERB
Av heks
hekse
VERB
Av hake
Ete fort, gløype
Hekse i seg maten
Tale kvast og bitande, gje kvasse ord
Hekse utor seg
Bruke grov munn
Nappe etter med munnen; glefse
hekseskot, hekseskott
SUBSTANTIV
Tysk Hexenschuss; smertene skulle etter folketrua kome av skot frå hekser
Brå og sterk smerte i (veik)ryggen
heksebrenning
SUBSTANTIV
Av heks
I eldre tid: brenning av kvinne som var dømd som heks