wordify
bokmålsordboka
hekk
SUBSTANTIV
Tysk Hecke
Tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller lebelte
Stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
Snuble i den siste hekken
hekkeløp; jamfør korthekk, langhekk
Vinne 400 m hekk
hekk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
Akterste, øverste del av et fartøy; bakerste del på bil
hekkbåt
SUBSTANTIV
Båt som henger i daviter ved hekken
Seilbåt med akterende som ligger langt ut over vannlinjen; til forskjell fra spissgatter
hekkeløp
SUBSTANTIV
Løpsøvelse i friidrett med hekk som hinder, vanligvis 110 m og 400 m for herrer og 100 m og 400 m for damer
Hesteløp med hekker som hindre, vanligvis 2400–3500 m
nynorskordboka
hekk
SUBSTANTIV
Tysk Hecke; samanheng med hage
Tett rekkje av mindre tre eller buskar som blir klipte og tener som gjerde eller hegn
Slags metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
Snuble i siste hekken
hekkelaup
Vinne 400 m hekk
hekk
SUBSTANTIV
Lågtysk hek; samanheng med hake
Krubbe med spildrer
grind med spildrer til å ha på sida av eit lass
Attarste, øvste del av eit skip; bakarste del av ein bil
hekkaggregat
SUBSTANTIV
Motor plassert heilt akterut i båt
hekkbåt
SUBSTANTIV
Båt som heng i davitane attarst på eit fartøy
Seglbåt med atterende som ligg langt ut over vasslina; til skilnad frå spissgattar