wordify
bokmålsordboka
heftet, hefta
ADJEKTIV
Sydd eller limt, uten harde permer; t_forskj_fra innbundet
En heftet bok
heft
SUBSTANTIV
Det å bli hefte; hindring; forsinkelse
Uhell førte til heft i arbeidet
Plunder og heft
hefte
SUBSTANTIV
Jf norr. hepti ‘handtak’; av hefte
forsinkelse; hindring
Snøfallet ble til hefte for skogsarbeidet
Innskrenkning i eiendomsretten; heftelse
Samling av ark, blader, blanketter eller lignende som er heftet sammen; mindre, uinnbundet bok
Tidsskriftet kommer med fire hefter i året
hefte
VERB
Norrønt hepta, av hapt ‘bånd, lenke, hindring’
oppholde noen, for eksempel i arbeidet; sinke
Bli heftet på hjemveien
Han blir lett heftet av andre ting
Gjøre fast; feste sammen
Papirene var heftet sammen med en binders
Hefte seg ved
Bry seg med
Legge merke til
Huske på
Hun heftet seg lett ved detaljer
Hvorfor hefte seg ved slike ting?
Sitte fast; være forbundet med; klebe
Malingen hefter godt på veggen
I overført betydning: være knyttet til, henge ved
Det heftet stor gjeld på huset
Det hefter store mangler ved arbeidet
Være økonomisk ansvarlig for
Hun hefter personlig for alle utgifter
nynorskordboka
heft
SUBSTANTIV
Det å bli hefte; hindring; forseinking
Det var mykje heft med den gamle bilen
Mykje heft og plunder
feste; det å hefte
Murblokker som gjev god heft for murpuss
hefte
SUBSTANTIV
Jf norr. hepti ‘handtak’; av hefte
seinking; hindring
All snøen førte til mykje hefte i arbeidet
Det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
Noko som heftar, hindrar, stengjer; stengsel; stad som det er vandt å kome frå
Hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
Plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken; klausul
Samling av ark, blad el blankettar som er hefta saman; mindre, uinnbunden bok
Første hefte i serien kjem i januar