bokmålsordboka
hann
SUBSTANTIV
Av han
Dyr, plante eller skapning av hankjønn; til forskjell fra hunn
Bjørnen var en storvokst hann
Hos fuglene har hannen og hunnen ofte ulik fjærdrakt
hankjønn, hannkjønn
SUBSTANTIV
Av han i bet 2 etter lat genus masculinum
Biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan; til forskjell fra hunkjønn
Være av hankjønn
En katt av hankjønn
Grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i; maskulinum; til forskjell fra hunkjønn og hunnkjønn
Ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn
hankjønnsord, hannkjønnsord
SUBSTANTIV
Substantiv som er hankjønn
hannblomst
SUBSTANTIV
Blomst som har pollenbærer, men ingen fruktemne
nynorskordboka
hann, hanne
SUBSTANTIV
Av han
Dyr, plante eller skapning av hankjønn; til skilnad frå ho
Bjørnen var ein stor hann
Hannen og hoa har ofte ulik fjørdrakt
hannbie
SUBSTANTIV
Bie av hankjønn; drone
hannblom, hannblome
SUBSTANTIV
blom som har blome, men ikkje støvberar; hannblomster