bokmålsordboka
hunn
SUBSTANTIV
Av hun
Dyr av hunkjønn
En fugleart der både hannen og hunnen ruger
hunkjønn, hunnkjønn
SUBSTANTIV
Av hun i betydning 2 etter latin genus femininum
Biologisk kjønn med forplantningsorganer som inneholder, utvikler eggceller
Være av hunkjønn
Bøyningsklasse av substantiv, adjektiv og pronomen, femininum
Ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn (hunkjønnsord)
hunkjønnsord, hunnkjønnsord
SUBSTANTIV
Substantiv som grammatisk er hunkjønn
hunnblomst
SUBSTANTIV
Blomst som har fruktemner, men ingen eller forkrøplede pollenbærere
nynorskordboka
ho, hoe
SUBSTANTIV
Dyr, skapning av hokjønn
ho
INTERJEKSJON
Norrønt hó
Brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknande
Ho-ho, der fekk du høyre sanninga!
ho
Norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar
Brukt om person eller annan skapning av hokjønn og om ting eller omgrep med namn av hokjønn når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
Mor mi sa at ho skulle gjere det
Der kjem Kari, ho spring
Eg spurde ho kva ho eigenleg meinte
Bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon
Brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann
Framsyninga slutta som ho byrja
Han gav ho boka
Gje henne pengane no
Brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
Jenta var snill, ho
Med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
Ho var lærar, mora
Brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
Veska, ho kan du bere
Brukt føre kvinnenamn
Ho Kari
Ho mor
I genitiv
Den hatten er hennar
Mannen hennar Brit
Brukt som peikande pronomen
Ho med den gule genseren
Ho er det!
ho
SYMBOL
I kjemi; for holmium